Har slått seg til ro i Moss

Far kom fra Oslo og mor fra Telemark, forteller Tore Braathen. Han jobber i dag hos 07 Moss i Tørkoppveien, like over kommunegrensen til Rygge. – Jeg er født i Rjukan, men bodde også i Rauland før vi flyttet østover til Langhus og Ås og deretter til ulike steder i Bærum.

Etter militærtjenesten på Andøya i Troms, ble det hybelliv i Oslo. Først tok Tore et halvårlig kurs på Merkantilt Institutt (MI), der han fant ut at dette med reklame og design passet godt for ham. Så han søkte og kom inn på Westerdahl Reklameskole.
– Min første jobb etter det, var i firmaet Mobildata, minnes han. – Dette var på midten av 90-tallet, på den tiden da dette med mobiler var i ferd med å løsne for fullt.

Tore ble hos Mobildata i et års tid før han begynte i reklamebyrået Nustad & Partners i 1997.
– De holdt først til på Holmlia, men flyttet etter hvert inn til Stortingsgata i Oslo, sier han. Han jobbet hos Nustad & Partners frem til 2014 da han kom til 07 Moss. Men han og familien hadde flyttet til Moss lenge før dette.

«Så ta deg en tur ned til Jeløya
og se, da vel»

Tore møtte sin blivende kone, Merethe, i Oslo. Hun studerte da på Blindern for å utdanne seg til spesialpedagog. I 2002 fikk de sin første datter, Martine, og året etter begynte de å se seg om etter barnehage. De bodde da i en leilighet på Tonsenhagen i Oslo og oppdaget at det ikke var en eneste barnehageplass å oppdrive i området der.
– Svangerskapsperioden gikk mot slutten, og Merethe skulle ut i full jobb, så det hele begynte å bli prekært, sier Tore.
– Vi fant derfor ut at vi måtte flytte.

De slo da en sirkel rundt sentrum av
Oslo som representerte en times reisevei inn til byen.
– Bærum, Asker, Kløfta og mye annet kom innenfor den sirkelen. Men så bodde Øyvind Nustad på Jeløya. Han kom til meg og sa: «Ta deg en tur ned dit og se, da vel». Som sagt så gjort: Merethe og jeg dro dit på et par husvisninger. Og vi syntes det var veldig fint der ute på Jeløya. Dessuten kunne datteren vår få barnehageplass. Så vi la inn bud, og plutselig hadde vi tilslaget på ett av dem. Denne prosessen hadde gått veldig raskt. Det hele hadde skjedd på impuls i løpet av noen få uker, og vi så vi på hverandre og sa: «Jaja, så gjør vi vel dette, da. Vi får se om dette går for en stund».

– Så dere hadde egentlig ikke tenkt å flytte til Jeløya for godt?
– Nei, vi ville bare se om det fungerte med pendlingen vår inn til Oslo. Og det gjorde det, selv om det var tøft de første årene da vi pendlet begge to og måtte rekke tilbake tidsnok til å hente i barnehagen. Men dette ble merkbart bedre fire-fem år senere da Merethe fikk jobb på Moss sykehus.

– Hvordan var den første tiden der?
– Vel, så snart vi hadde kommet oss inn i rekkehuset vårt, tok Merethe med seg Martine til Italia for å besøke søsteren sin. Så der stod jeg alene tilbake med alle pappeskene våre. Det var sommer og varmt, og så kom Mosselukta sigende. Da tenkte jeg: «Hva har vi gjort?!»
Han ler: – Men jeg vente meg jo fort til den lukta. Dessuten var den ikke så ille på Jeløya som inne i byen. Og nå er jo lukta helt borte.
– Vi trives veldig godt her i Moss, fortsetter han. – Det er kjempefint å bo her, og vi kommer neppe til å flytte herfra noen gang.

– Hva er det som er så fint her da?
– Du har jo denne nærheten til en by, og Moss er akkurat så passe stor at du kan gjemme deg litt bort hvis det er det du ønsker, svarer Tore. – Samtidig som den er liten nok til at du alltid treffer kjente hvis du går i gågata en lørdag. Og vi bruker gågata og Amfi-senteret mye, spesielt i helgene.
– Her i Moss har vi også er rikt kulturliv og mange spennende arrangementer. Jeg må nok innrømme at jeg ikke er så flink som jeg burde til å benytte meg av alle disse tilbudene, men Merethe har vært på en god del konserter på Verket.

Kjempefint for barna …

Det er tydelig at forventningene Tore hadde til Moss da han flyttet hit virkelig er blitt oppfylt.
– Vi fikk Frida i 2005, og for henne og Martine er det knallfint å bo her. Den utrolig flotte Tronvik gårdsbarnehage var helt topp for dem da de var små, og nå har de kort vei til skolen. Og det er massevis av aktiviteter som de kan delta i. De har vel vært innom det meste: Taekwondo, dykking, tennis, seiling, den ene av jentene mine har til og med prøvd seg på boksing. Men det ble med den ene prøvetimen.

… og for oss voksne også

– Fritidstilbudene er også mange for oss voksne. For eksempel drar jeg om sommeren ned til fjorden for å fiske; gjerne fra fra hesteberget på Jeløya, eller moloen på Fuglevik. Der er det mye torsk og makrell. Jeg har også syklet en god del opp gjennom årene, og dette er det jo utmerkede muligheter for i Mosseområdet: Både på Jeløya, mot Rygge og videre til Larkollen eller rundt Vansjø. Og om vinteren, hvis det er snø, kjører hele familien opp til Skihytta. Så går vi de tre-fire kilometrene inn til Ødemørkstua, og kjøper noen vafler der, før vi vender tilbake. Det er en sånn passe lang søndagstur.
Noe spesielt du setter pris på med Moss etter å ha bodd her i 14 år?
– Du har alt her: Sjø, land, by og passe stor oversikt. Så jeg savner ikke Oslo. Og folk er vennlige og hyggelige her. Da vi var nyinnflyttet, kom naboen og tilbød meg å spille med fotballaget hans. På den måten ble jeg fort kjent med flere. I dag spiller «omtrent» alle fastlegene i Moss på dette laget. En av dem som har vært med er patolog, så jeg føler meg godt sikret dersom jeg plutselig skulle bli utsatt for hjertestans på treningen, smiler Tore Braathen.