Norges første badeby

Det var i Moss det moderne badelivet begynte her i landet. Og kanskje er byen på vei til å ta tilbake renommeet som Norges fremste badeby?

Med sin sentrale beliggenhet, sitt salte og gode sjøvann og sine idylliske omgivelser måtte Moss være et perfekt badested, tenkte noen fremsynte mossekarer i 1834. Det ble kjøpt tomt, solgt aksjer for 5000 spesidaler, og i juni året etter ble landets første sjøbad og medisinske bad åpnet i Christianiafjorden, som Oslofjorden het den gang. Moss Søbadindretning ble raskt kjent for sine gytje- og furunålsbad. Allerede første året hadde ‘Moss Søbadindretning’ over 4000 bade­gjester. Ikke lenge etter ble besøket fordoblet.

Anlegget skal ha vært ganske så flott etter den tids begreper. I en annonse får vi vite at badehuset bestod av åtte badekamre med dusjbad, styrtbad og simple bad av saltvann der varmegraden kunne tilpasses etter badegjestenes ønsker. Styrtbad bestod av en blikkasse som fyltes med rundt førti liter vann, i kassen var det mange hull slik at vannet falt ned på den badende som styrtregn. Dusjbadene hadde ulik kraftstyrke på strålene som ble rettet mot «det lidende sted». Etterpå ble man skylt, smurt inn med gytje, skylt igjen, og behandlingen ble avsluttet med et karbad. I karet ble det lagt jernkuler, for man mente at jernholdig vann var helsebringende. For å lindre revmatiske plager kunne man også bli rullet inn i lange sekkefiller som ble kokt i store gryter utenfor bygningen.

Harpe og dans
Det fantes også et felles konversasjonsværelse, med balkong til sjøen, og et restaurationsværelse, der man kunne få kjøpt ulike forfriskninger. Det var kanskje i sistnevnte at det ble holdt forskjellige forestillinger av lettere art. For det var ikke uvanlig at danserinner, alpesangere, musikere og harpespillere opptrådte her. Aftentilstelningene var populære, og de såkalte bade-soaréer ble arrangert helt frem til 1900-tallet. Det ble også holdt «Soiré Conversante», der formålet muligens var å prate og bli kjent, med arbeidsbord for damene og spillebord for herrene.

Arbeiderbadet
40 år senere tok apoteker Logn initiativ til et badehus for «Almuesfolk». Badet skulle kun være for arbeidernes kvinner og barn, men senere ble det også gitt adgang for menn. For å unngå konkurranse med kurbadet ble det strengt påsett at badet skulle benyttes av arbeiderbefolkningen.
I mangfoldige år var det bestemte adskilte badetider for herrer og damer, og badedrakter var et ukjent begrep. I badetøyets spede år ble det regnet for latterlig snobberi når herrer brukte badedrakt.

Kongelig gjest
Moss søbadindretning ble godt besøkt av tilreisende. Byens beboere så dermed sitt snitt til å leie ut rom og skaffe seg gode inntekter på den måten. Møblerte værelser med «opvartning» ble avertert til leie for mellom fire og åtte spesidaler i måneden, som slettes ikke var småpenger på den tiden. Så sommergjestene var populære.
Kong Oscar II var en av dem som kom til Moss ved flere anledninger, både offisielt og privat. I 1878 bodde han på Orkerød og Rosnæs sammen med dronning Sophie og kongebarna i mer enn to måneder. Kongen besøkte ofte badet under denne tiden, og han skal ha vært så fornøyd med oppholdet at han forærte badet en lysekrone og to lampetter.
I mange år spilte altså kurbadet en stor rolle for byen. Men det var antagelig den nye cellulose­fabrikken og den medfølgende mosselukta som satte et slags punktum for byens posisjon som fasjonabelt kurbad-sted.

Håp for Moss
Selv om industrien vokste frem i Moss, fortsatte de flotte strendene likevel å trekke badegjester sørover fra Oslo. «Badestrendene omkring Moss er meget søkt, ikke minst av Oslo-beboerne», leser vi Agnes Tostrups turistbrosjyre fra 1937. Hun skriver videre: «Hver søndag bringer billigtogene dem raskt til Moss stasjon, og her står byens utmerkede rutebilselskaper ferdige til å spre dem omkring likegyldig hvor, for vannet er rent og deilig, klart overalt, enten det er ved fastlandet eller ved Jeløy. Særlig kjent er jo Fuglevik ved Verne Kloster og Tronvik på Jeløy.»

Sjøbadet anno 2021
De blinker og glitrer i fjorden. Byens lyder er fremdeles søvnige. Langt oppe i gaten ser jeg dem. Som snøhvite prikker kommer de vandrende badekåpene til syne. Den faste gjengen er på vei til sesongens morgenbad. For de bader ikke året rundt.
– Vi begynner tidlig og slutter sent, ler Karin.
Hun forteller at det begynte med at noen gikk ned for å bade tidlig. Noen begynte i 2010 og andre i 2014.
– Så kom det noen sigende da og da. Og sånn har det bare tullet på seg. Det har blitt mange etter hvert, forteller hun.
– Jeg begynte i 2010, skyter Wenche inn.
– Hva er det beste med dette?
– Alt!
– Det er det sosiale, skyter en av herremennene inn.
Det kan damene også bekrefte.
– Så dette har det blitt langvarige vennskap av?
– Nei, dette er ikke langvarig. Det blir livsvarig. For nå er vi så gamle at vi regner sånn, sier Bjørg.
– Ja, det har jo det, fortsetter Karin. – Nå kan vi ikke gå hjem til hverandre. Så nå må vi gå ut. Vi går jo ut og spiser en gang i måneden. Og noen ganger to. Det har jo vært en veldig hyggelig periode dette her.
– Nå er vi så mange at det ikke er plass til flere ansikter uti her, kommenterer en av herrene og sikter til det omstridte kunstverket som skal oppføres ute i vannet.
Hele badegjengen er skjønt enige, de mener at det holder med fontene, Norwegian Lady og at stranden har blått flagg.
De fleste bor i området og synes de bor på et helt fantastisk sted.
– Ja, det er bare tre minutter ned til vannet. Og nå har vi begynt å bade to ganger om dagen også. En om morgenen og en om kvelden, forteller Bjørg.
Og nå, uten mosselukta, med stupetårn og blått flagg-strender, står det vel ingenting annet enn et klart strategivalg og litt flere badeinvesteringer i veien for at byen igjen kan bli kjent som Norges første og fremste badeby?