En dans med polkabeter og andre beteslag

Da Hasle gård mistet sytti prosent av inntektene over natta, måtte de finne på noe helt nytt. Det skulle bli en dans med polkabeter og andre beteslag. Snart lanserer de noe helt nytt på det europeiske markedet.

Gården har vært i Haslefamiliens eie siden 1851.
– Jeg driver gården sammen med kona Kathrine, sønnen André og min far Ole Kristian, som er gårdsgutt på 85 år, ler han.
Men livet har ikke alltid smilt like bredt til Roy og familien. Frem til 1996 drev de stort med potet og hadde maskinsamarbeid med en nabo. Sammen leide de også jord fra Evje Herregård, som ligger rett i nærheten.
– I jorda der ble det funnet aggressiv potetcystenematode. Den blir sett på som så alvorlig at vi fikk ikke bare totalforbud mot å dyrke potet på den leide jorda, men også på vår egen. På grunn av fare for smitte via maskinene vi hadde brukt.

Settepotetene som sto klare til å puttes i jorda, måtte destrueres.
– Over natta mistet vi rundt 70 prosent av omsetningen vår. Og det var akkurat like enkelt som for alle andre å miste så stor andel av lønnen sin, og vi sto igjen med en maskinpark som ikke kunne brukes. Så da måtte vi finne på noe nytt da.

I 1997 sådde de et mål med rødbeter, men da de fant ut at det fantes mange ulike betefrø rundt om i verden, startet de prøvedyrking av ulike slag.
– Ingen firmaer dyrker frem frø med Norge i tankene. Vi må selv finne ut hva som egner seg her. Opp gjennom årene har vi nok prøvd og vraket mer enn hundre betesorter. Vi har satset på de som smaker godt og holder seg godt gjennom hele omsetningsperioden.

– Beter har fått et lite oppsving?
– Takket være interessen for nordisk mat og behjelpelige kokker. Da vi kom med gule beter og Chioggiabeten stod de med åpne armer og hadde lyst til å prøve.
Betebe distribuerer tav Bama til Norgesgruppen og Rema 1000. Beter leveres ogå til Støtvig hotell og Michelin-restauranten til Bent Stiansen, Stattholdergården.

– Hva er det beste med beter?
– På sommeren lager jeg rødbetesalat. Kok og skjær den i små terninger, vend den forsiktig inn i creme fraiche med litt salt, pepper, sukker og sitron etter smak. En veldig delikat og fin salat som smaker godt til grillmaten, mener Roy.
– De gule og hvite betene kan rives og vendes i stekepanna med litt honning og sitron over. Beter er litt søtt, så de trenger litt syre. Dette passer godt til både kokt og stekt fisk. Ved ovnsbaking bruker vi stort sett gule og røde beter. I en rotmos brukes de hvite, for en fin hvit mos. Om høsten er det ordentlig rødbetesuppe som gjelder. Polkabeten brukes som revet råkost eller som skiver i en salat. Den kan også vendes kort i stekepannen. Den er så pen at den pynter jo egentlig alt, enten det er et rekesmørbrød eller en salat.

– Rekesmørbrød?
– Jeg ble selv overrasket over hvor vellykket det var, og beter er like god sommermat som høstmat.

– Hva er planene fremover?
– Vi kommer med et nytt produkt i høst. I tre år har vi prøvedyrket asiatiske reddiker og i fjor fikk vi det til. Så i slutten av september, kommer det altså noe helt nytt på markedet, og du vil finne dem på Meny.
– Hva er så unikt med disse?
– De smaker utrolig godt og er veldig delikate. Det fine med reddiker er at du kan spise det til tre måltider om dagen, som en paprika til frokost og kvelds eller tilbehør til middag. Disse er også større enn vanlige reddiker, nesten som epler. Den ene ligner en vannmelon når du skjærer gjennom den. Den andre er lilla og hvit, og på den tredje ligner skallet en tørr skinnjakke. Inni er den melkehvit. Reddikene har barnevennlige smaker, for vi ønsker at unger skal spise mer frukt og grønt. Disse kan skjæres opp og brukes som godteri, for så pene er dem.

– Hvordan bruker du reddiker til middagsmat?
– De er fine i en wok, men jeg liker dem best rå. Bruk dem i salaten til fredagstacoen i stedet for tomat, agurk eller paprika. De kommer til å pakkes i en mixpakning med alle tre slagene. Akkurat som Hasle betemiks og rotmiks.

– Men dere har vel ikke tenkt å stoppe med dette?
– He, he, ler Roy. – Det kan jeg aldri tenke meg.