Skip to content

I høst blir det mye havregrøt på mossingene

Visste du at det aller meste av havre som spises her i landet, kommer fra Mølla i Moss? I år kan Bjørn Havregryn feire sitt 110-års jubileum, og denne høsten vil dette trolig prege hverdagen til mange mossinger, spesielt 9-klassingene.

Produksjonen av Bjørn havregryn startet med at Moss Aktiemøller ble stiftet i 1891. Riktignok var det mølledrift ved Mossefossen i minst 400 – 500 år før det, men da importert rug overtok byggkornets plass i ernæringen her til lands, måtte mølledriften utvides kraftig. Dermed ble store handelsmøller etablert og disse konkurrerte snart ut de små, gammeldagse kvernsteinmøllene.

– Produseres det virkelig her i Moss?

For 110 år siden startet «Mølla» opp produksjonen av Bjørn havregryn, og nå settes det i gang en rekke aktiviteter her i byen for å fremme havrens sunne egenskaper. Det startet da Kristin Utakleiv hos Moss i Sentrum var på et foredrag med fabrikksjef Tom Joel Berglind. Der fikk hun vite at omtrent all havre som spises her i landet, kommer derfra.
– Jeg synes det er viktig å markedsføre det som produseres i byen vår, spesielt når det er så bra og sunt som Bjørn havregryn, fastslår hun.

Skolekokkekamp om Moss beste havregrøt

Kristin tok derfor kontakt med byens skoler og barnehager for å høre om vi kunne gjøre noe sammen med handelsstanden og næringslivet her, både i forbindelse med dette jubileet og Grøtens dag 23. oktober, forteller rektor Karianne Utne Eliassen på Nøkkeland skole. – Rektorene på ungdomsskolene i Moss ble da enige om å arrangere en kokkekamp for å kåre Moss’ beste grøt.

Alle elever på 9. trinn i de fire ungdomsskolene i Moss og Rygge ungdomsskole skal delta i denne konkurransen, som vil foregå i «mat og helse»-timene deres. Den gruppen av elever som har skolens beste grøtoppskrift, går til den store finalen, og denne arrangeres på Grøtdagen i Nøkkelands skolekjøkken. Der blir Moss’ beste havregrøt kåret.
– Grøten må lages fra bunnen av og Bjørn havregryn skal være hovedbasisen i oppskriften, påpeker rektor Eliassen. – Men ellers står elevene fritt. Så her er det bare å bruke fantasien.

– I forbindelse med jubileet vårt, stiller vi også selvsagt med havregryn både til skolene og de andre arrangementene som planlegges her i Moss, smiler Berglind.

Kjempemoro å være med på konkurransen

Elevene Iman Mikael, Dina Vestbø, Marie Helene Rantala og Sophie Wasenius-Fjørtoft på Nøkkeland skole er blant dem som skal konkurrere i den store havregrøtkokkekampen denne høsten.
– Jeg synes det er veldig gøy og spennende å være med i denne konkurransen, sier Marie Helene.
– Dette gir oss en morsom variasjon i skoledagen, tilføyer Sophie.

– Spiser dere havregrøt til vanlig?
– Nja …, de drar litt på det. – Ikke så mye.
– Jeg er egentlig ikke så veldig stor fan av grøt, innrømmer Iman. – Men jeg spiste det mye da jeg var liten.
– Jeg synes grøt kan være greit til frokost, kveldsmat eller mellommåltid, sier Dina.

Grøt på toget

I tillegg til skolekokkekampen vil det foregå mye annet her i Moss i forbindelse med Grøtdagen:
– Restaurant- og matfaglinjen på Kirkeparken skole vil reise ut til enkelte barnehager og SFO’er for å lage og servere grøt der, forteller Kristin. – På selve grøtdagen vil vi stå på Moss jernbanestasjon og dele ut grøt til togpendlerne våre. Og selvfølgelig oppfordrer vi alle spisestedene i byen til å servere havregrøt denne dagen. Vi jobber også med å få til foredrag om grøt på biblioteket, og det vil også være fokus på dette temaet på museet og i Norlis bokhandel.
– Dessuten håper vi at alle mossinger vil bidra, oppfordrer hun. – Har du kantine på jobben, så spis grøt denne dagen. Bli med på å hedre en av de sunneste og flotteste merkevarene vi har her i byen. Kan vi få
2 prosent flere mossinger til å synes at grøt er godt, så er det supert.

Havregrøtdag hvert år

Kristin & co. har planer å gjenta dette opplegget i årene fremover:
– Ja, vi ønsker ikke at dette skal være en engangsforeteelse, sier hun. – Vi vil gjøre 23. oktober til en fast Havregrøtens dag her i Moss, siden vi har denne fantastiske produksjonen der nede på Mølla.
– Det er en fin tanke, for vi ser at havre blir stadig mer populært, opplyser Berglind. – Produkter med havre har opplevd en kraftig salgsøkning de siste 10 årene, mens hvete er på vikende front. Folk forstår at vi ikke bør spise for mye hvitt brød og kaker. Spesielt viser havre et stort oppsving i USA, hvor de nå er veldig opptatte av sunnhet. Og alt i havren er sunt; den inneholder ingen negative, usunne stoffer. Havre er rikere på protein, har flere typer virkestoffer og høyere konsentrasjon av vitaminer enn alle andre kornslag. Så jeg er sikker på at havre som matkorn har en lysende fremtid.

Havre er veldig bra for barn

– Det er meget sunt for barn å spise havregrøt til frokost, fortsetter Berglind. – Da varer også metthetsfølelsen deres lengre utover dagen. Dessuten er havre meget bra for fordøyelsen. Derfor er det så viktig å få havre inn i skolen.

– Nå i høst innfører alle skolene i Moss gratis frokostservering til elevene sine, og da blir havregrøt en naturlig del av den menyen, sier rektor Eliassen.

– Hva synes dere om det, jenter?
– Det er jo fint for dem som har for liten tid om morgenen til å spise frokost, svarer Dina.
– Jeg er blant dem, røper Iman. – Så for meg blir det kjempefint å kunne spise frokost her.

– Men hvis det en dag bare står grøt på menyen?
– Det er jo et sunt alternativ da og gjør at vi får variasjon i kostholdet, svarer Marie Helene.
– Havregrøt er enkelt å lage, tar ikke lang tid og så er det sunt, oppsummerer Sophie.

– Det er riktig. Dessuten er havregrøt godt, billig, enkelt å lage; og alle kan spise det, istemmer Kristin. – Og det andre fine med Bjørn havregryn er at produksjonen derfra sørger for å varme opp gå-gata og deler av byen vår. Dessuten dufter det kjempegodt av vanilje der nede når kornet varmes opp og skallet slipper. Så dette er blitt den nye og mye bedre, mosselukta.