Skip to content

Opplever byen med litt lavere skuldre

Tage Pettersen oppleves i overkant seriøs, han liker ikke gensere og kler seg i blått for å være på den fargesikre siden. Men hjertet til x-ordføreren, som nå er stortingspolitiker, brenner fremdeles varmt og sterkt for Moss og alt det spennende som er i ferd med å skje her.

Tage viser meg inn i et lyst og åpent rom, med stor takhøyde. Han serverer kaffe mens vi nyter utsikten over Krapfoss.
– Hvordan er det å ikke være ordfører i Moss?
– Det er deilig å bare være en vanlig innbygger igjen, å bare kunne nyte. Jeg var nok veldig opptatt av å melde fra om ting som måtte utbedres. Nå kan jeg oppleve byen med litt lavere skuldre, sier Tage Pettersen, tidligere ordfører for Moss og nå stortings­politiker for Høyre.
– Det klør ikke litt i fingrene?
– Det tok nok bare en uke fra jeg ble stortingsrepresentant til jeg hadde hele fokuset mitt der. Der er det utfordringer nok til oss alle, for å si det sånn.

Stortinget

Tage har gått fra å ha 38 kollegaer i Moss til å få 168 inne på stortinget. Det synes han har gått helt fint.
– Det oppleves som veldig kollegialt, bedyrer han.
– Flere vennskapsbånd på Stortinget går på tvers av partigrensene enn innad i partiet. Du er nesten oftere sammen med kollegaer fra andre partier enn ditt eget parti i komiteer eller på komitéreiser. Det er også kjempeprofesjonelt. Det er den største forskjellen fra lokalpolitikk en som oftest utføres på frivillig basis. Vi har også et kjempeprofesjonelt apparat rundt oss. Det var en positiv overraskelse.

Utdannet seg som kokk

– Du begynte i husholdningsfaget. Litt av en vei derfra til der du er nå?
– Som jeg bruker å si til: Norge trenger like mange mesterbrev som mastere i fremtiden. Selv om du tar et fagbrev kan du velge å bli noe annet underveis. Jeg er et godt eksempel på det, sier han og blir avbrutt av stekeovnen som piper.
– Jeg må bare ta ut disse, sier han og legger to bagetter klar på benken.
Han har en skikkelig stekeovn, noe som henger igjen fra tiden som kokk. Han liker fremdeles å lage mat, men middagen er det ikke han som står for.
– Det har jeg ikke tid til. Da hadde det blitt lite mat på de andre.
Startet restaurant
Tage startet og drev en mongolsk restaurant på Moss hotell. Så kom militæret og førstegangstjenesten og tok ham.
– Det tok meg nitten år å komme ut derfra, smiler han.
– Hva var fascinerende med forsvaret?
– Jeg er ganske rastløs og i forsvaret får du stadig trent og øvd på helt nye ting. Det var noe jeg likte. Forsvaret er også veldig dyktige på lederskap og lagarbeid.
Etter flere år med jobb i Bergen og på Sortland, med en svipptur innom Karljohansvern i Horten, kom han tilbake til Moss og en jobb i forsvarsstaben, før det ble politikk på heltid.

Liker ikke gensere

Takket være en engasjert samfunnsfag­lærer ble Tage opptatt av politikk allerede i niende klasse.
– Jeg husker deg fra den tiden for du gikk ut med en venninne av meg. Jeg tror oppriktig du er den mest seriøse 17- åringen jeg noen gang har møtt.
– Du er nok ikke den første som sier det, ler han.
– Jeg tror du gikk i blåskjorte allerede da?
– Det gjorde jeg helt sikkert. Jeg gikk iallfall i skjorte. Jeg liker egentlig ikke å gå i gensere, eller noe jeg må tre over hodet. Jeg har noen strikkejakker istedenfor, og noen gode gensere som kona mi, Anny, har strikket til meg. De bruker jeg selvfølgelig med glede. Men åpner du skapet mitt er det nok mye skjorter.
– Mange blå?
– Det skal du ikke spøke med. Jeg kan se forskjell på rødt og grønt og hvitt, men bortsett fra det så sliter jeg med å se og å sette sammen farger. Derfor er nok klesskapet litt kjedelig. Jeg må være trygg på at når jeg velger skjorte, dress og slips, så ler ikke alle på toget når jeg kommer inn.

Moss bør ha attraktive jobber

– Hva er bra med Moss?
– Alt! En artikkel, skrevet for et par år siden, sa at livet er for kort til å ikke bo i Moss. Det synes jeg er så godt sagt. Du må bare oppdage byen først.
– Hvordan skal Moss føres fremover?
– Vi har slitt med å skape arbeidsplasser i samme takt som vi har etablert boliger og fått nye innbyggere. Skal vi øke attraktiviteten vår, må vi skape flere gode og kortreiste arbeidsplasser. Vi kommer ikke til å få alle mulige jobber her i Moss. Målet må være at færrest mulig må til Oslo for å finne en givende jobb.
– Hvorfor har vi slitt med å skape de arbeidsplassene?
– Vi brukte nok for mange år på å våkne fra industridvalen. Plutselig var mye av industrien borte på noen få år. Mye transformasjon skulle skje på veldig kort tid. Men nå er det mye spennende aktivitet på gang. Jeg tror vi er på rett vei.

Moss fremover

– Hvor er vi om 20 år?
– Store deler av verket er ferdig. Forhåpentligvis med mange hundre arbeidsplasser og politihøyskolen der. Det er også blitt et flott bolig- og kulturområde. Vi har også fått en kjempefin bydel rundt den nye jernbanestasjonen.
– Blir ikke stasjonen liggende langt vekk fra bysentrumet?
– En helt ny akse vil binde stasjonen rett opp i byen. I dag, når du går av toget i Moss og ikke er særlig kjent, klør du deg litt i hodet for å finne ut hvor du skal gå. Den følte nærheten med den rette aksen, vil gjøre at ikke de 150 meterne ikke blir en ekstra byrde, tror jeg.
– Med containerhavn og fergetrafikk skal det vel godt gjøres å lage en attraktiv bydel der?
– Jeg sier ikke at det er enkelt, men Rom Eiendom ville ikke ha investert milliarder i det området om de ikke hadde hatt tro på at det er mulig. Den nye containerhavna vil bli et positivt løft, i forhold til den vi har i dag. Den flyttes litt lenger vekk fra bysentrumet og blir 30 mål mindre. Den nye havna sentreres også på et mer rektangulært område. Den viktigste og vanskeligste faktoren er trafikken til og fra ferga. Den må under bakken. Det jobbes på spreng med å få til det.

Tror på flyplass

– Blir det flyplass i Moss igjen?
– Jeg tror det. De virker veldig seriøse de som har kjøpt flyplassen. Men de er avhengige av flere faktorer, som avgiftspolitikken og utviklingen i flymarkedet. Jeg tror de må ha med en stor lavprisaktør som en magnet for de andre. Flere og flere synes også det er galskap med en tredje rullebane på Gardermoen og det snakkes om å heller bruke Torp og Rygge som avlastning.
– Noe du er spesielt stolt over å ha fått til som politiker i Moss?
– Den lista er kjempelang, egentlig. For historiebøkenes del vil jeg si sammenbyggingen av Moss og Rygge til en ny Moss kommune. Andre ting er nye Hoppern skole med en flott idrettshall og oppgraderingen av Parkteateret. Noe man snakket om i flere tiår, men aldri klarte å lande. Jeg er også stolt over lekeplassen på Kirketorget og skøytebanen i Kirkeparken. Jeg tror alle nå er enig om at dette har vært positivt for Moss by og for sentrum. Det er litt gøy å ha vært med på de beslutningene som betyr mye for mange.

Holdningsendring

– Det har skjedd en holdningsendring i byen vår?
– Det har skjedd mye positivt i Moss. Det går ikke an å neglisjere at vi har hatt den kulturscenen i Østfold med flest besøkende. Stadig flere av de som sier at det ikke skjer noe i Moss, oppdager at de tar feil. For det skjer veldig mye her. At vi også har fått nasjonal presse til å gi positive omtaler av det som skjer i byen, har bygget stolthet. Det er lettere å være stolte hvis vi ser at også de utenfor sier at byen din har gjort ett eller annet fornuftig og riktig. En annen grunn er tilflytningen. Ingen flytter hit fordi de synes det er døllt eller kjedelig her. De flytter til et sted de liker, synes er kult eller som har gode attraksjoner. Deres positivitet gjør at også mossinger begynner å snakke pent om byen sin.
– Jeg tror jo selvfølgelig at magasinet Moss i Sentrum har bidratt mye.
– Ja, både Moss i Sentrum og bladet med samme navn har handlet om å løfte frem de gode historiene som bygger kunnskap og stolthet.