Jeg er vel det man kan kalle en ekte Mossianer
Danser, dirigent eller skuespiller. Disse tre yrkene stod øverst på Nina Ronæs sin liste over hva hun skulle bli når hun ble stor.
Hun endte opp med å ikke bli noen av delene. Men få er likevel så scenevant som henne. For som høyskolelektor er det å forelese i saler med over 650 ren hverdagskost .
– Da jeg var liten hadde jeg en drøm om å stå på scenen. Å forelese på store arenaer er det nærmeste jeg kom. Det positive er at jeg alltid får hovedrollen.
Superpedagogen
Glad i mennesker, glad i å formidle, glad i å lære …
Nina Ronæs beskriver seg selv. Hun har nettopp blitt fortalt at hun skal være forsidepike på Moss i Sentrum og har gladelig fulgt oppfordringene om å klatre på trestubber og klemme på trær samtidig som hun smiler til kamera.
At hun er en uhøytidlig dame, som tar ting på sparket og tør å bruke seg selv, er sikkert. Det er vel derfor hun er en så dyktig i sitt fag som pedagog og underviser, tenker jeg.
Nina Ronæs er høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI i Oslo og har over 20 års erfaring som underviser. Med et hjerte som brenner for pedagogikk og læring er hun en kjent og ettertraktet foreleser. Hun har skrevet flere bøker om pedagogikk og undervisningsmetoder, og holder jevnlig foredrag for næringslivet både i Norge og i utlandet.
Men best liker hun å forelese for sine egne studenter på BI i Nydalen.
– Jeg elsker å forelese og er genuint opptatt og interessert i studentene mine. Jeg elsker å følge dem gjennom flere år, fra A til Å. Det er en fantastisk givende prosess.
Nina blir nesten varm i stemmen når hun snakker om studentene sine.
– Som foreleser må man ha selvironi, man kan ikke ta seg selv seriøst. Det er viktig å ha interaksjon med studentene. Og man må alltid huske at det er et VI, ikke JEG og DEM.
Hvordan få studentene mer engasjerte? Hva er en forelesing? Dette er noen av spørsmålene som Nina forsker på. På egne forelesinger eksperimenterer hun med ulike undervisningsmetoder- og former. En egenkomponert visuell verktøykasse, bruk av rollespill og en ball med mikrofon, en såkalt Catchball, er undervisningsmetoder som Ronæs har utviklet. Eneste kriterier er at pensum selvsagt må følges.
Hver 6. uke blir vi foreleserne evaluert av studentene. Da får vi det vi fortjener, smiler hun.
Mossepatriot
Når Nina ikke jobber i Oslo elsker hun å bo i Moss.
De to eldste barna er på vei ut av redet, mens minstemann fortsatt bor hjemme.
Jeg er veldig glad i byen min. Jeg synes Moss er en skikkelig trivelig by, med mye grøntareal og mye sjø. Sentrum er i ferd med å blomstre og kulturtilbudene er suverene. Er det ikke rart at vi ikke er mer stolte av byen vår, undrer Nina.Hun ser klart potensial til forbedring, særlig når det kommer til havnen, trafikken og utelivet. Det siste beskriver hun som bedrøvelig.Den største forskjellen fra når jeg vokste opp i Moss på sytti-tallet er at industrien forsvinner, mens folk kommer til.
Med fem generasjoner mosseblod i årene er vel Nina det man kan kalle en ekte Mossianer. En far fra Bergen har sørget for litt friskt vestlandsblod i årene. Bortsett fra noen år i barndommen, da hele familien hadde et kort opphold i Stjørdal og tiden da hun var student, har Moss alltid vært Ninas hjemby. Da hun traff mannen i sitt liv, fikk hun lokket han med seg over fjellet fra Ryfylke.
– Det var supersommer da vi var hjemme på ferie i 1994. Østfold viste seg selvfølgelig fra sin aller beste side. Det gjorde at jeg enkelt fikk solgt inn Moss til mannen min, smiler Nina.
Og ikke nok med det. I etterkant flyttet begge svigerbrødrene med familie etter. Nå er det bare svigermor som gjenstår, og i følge Nina er også hun på god vei til å få fast bopel i Moss. -Jeg burde fått pris for å øke innbyggertallet i Moss, ler hun.
Kreative søstre
Nina Ronæs jobber mye. Veldig mye. Og ofte kveld og helg. Men hun er også veldig glad i å sy. At en dame som er så travel i det hele tatt har tid til å være kreativ skulle en kanskje ikke trodd.Det har dukket opp ledige timer fra tid til annen når barna er borte som man kan kalle egentid. Og da trengte jeg ting jeg kunne holde på med hjemme.Egentiden har nemlig resultert i en liten kleskolleksjon av egenkomponerte slips.
-Jeg kan egentlig ikke sy, og jeg syr mest til meg selv. Men jeg fikk litt dilla på gamle slips som jeg fant på Fretex og andre bruktbutikker, så jeg begynte å sy dem om til skjørt og rare kjoler.
Med en mor som er aktiv hobbykunstner og en søster som er like kreativ kom de sammen og begynte å pusle med tanken om å lage et felles mål.
Den 10. juni i år åpnet trekløveret en felles salgsutstilling på Kallum Gård.
-Det var veldig gøy å kunne invitere venner og familie til utstillingen. Og jeg fikk til og med avkastning på slipsskjørtene mine. Det hadde jeg aldri trodd, ler Nina.
Søster Bente-Cathrine Hannestad er heller ikke den som har flust med tid. Men kreativiteten er det ingenting å si på. På Kallum stilte hun blant annet ut smykker laget av brukte kaffekapsler og bilder laget med brukte frimerker. Dette i tillegg til mye annet nips, nydelig laget av ting man ikke skulle tro hadde noe nytte, der blant annet champagnekorker blir til små stoler og brukte brusflasker blir til blomstervaser.
-Jeg tar med meg inspirasjon fra reiser og utstillinger. Denne ideen stammer fra et museumsbesøk i Barcelona, forklarer Bente Cathrine.